Nå bygger kjemikeren en ny havindustri for fremtiden.
Da Malin Kleppe var 15 år gammel, fikk hun sin aller første sommerjobb på et smoltanlegg. Den gangen ante hun ikke at hun en dag skulle lede en av Lerøys mest spennende fremtidssatsinger. I dag er målet hennes å skape en helt ny næring langs norskekysten.
Som leder for Ocean Forest og Lerøy Ocean Harvest, er hverdagen til Malin full av tang, tare og blåskjell. For henne handler det om å gripe de enorme mulighetene som ligger utenfor stuedøren vår.
– Det er det som skjer under overflaten som fascinerer meg. Vi har en skikkelig lang kyst i Norge, og vi har et ansvar for å forvalte den på en smart måte. For meg handler det om å tenke på fremtiden samtidig som vi tar vare på miljøet.
Veien inn i tarens verden var likevel ikke planlagt. Da hun som kjemistudent fikk tilbud om å skrive masteroppgave om tare i 2016, var det et felt hun ikke visste mye om.
– Jeg visste ærlig talt ikke forskjellen på sukkertare og butare. Da veilederen min, Arne Duinker, sa "Da må vi gå ut og høste taren i morgen", gikk det opp et lys for meg. Jeg begynte å ane hvilke muligheter som ligger i havet, og bestemte meg der og da for at dette var noe jeg måtte dykke dypere ned i.
Under studietiden stod hun på laben og analyserte prøvene fra Ocean Forests aller første tarehøsting. Ti år etter at hun startet i sin første sommerjobb på Lerøys smoltanlegg, var sirkelen på en måte sluttet da hun kom tilbake til konsernet, når hun i dag er leder for en helt ny havbrukssatsing.
Ingen bygger en ny industri alene
Ved siden av lederrollen er Malin også trebarnsmor. Hverdagen er en god miks av møter, reising, familieliv og gjerne en treningsøkt før jobb.
– Det er en balansegang som veldig mange kjenner seg igjen i. Man har kjempelyst til å bruke tid og utvikle seg i jobben, samtidig som man vil være en tilstedeværende mamma. Noen dager går det bedre enn andre, og heldigvis er vi to som deler på logistikken hjemme.
Når høstesesongen står på for fullt i sjøen, strekker dagene seg ofte utover kvelden. Da "bor" Malin og teamet hennes i nærheten av anleggene på Austevoll.
– Det krever mye planlegging, og det gjelder ikke bare meg. Vi er mange i teamet med familier hjemme. Vi har alle et brennende engasjement for det vi holder på med, men vi har også et liv utenfor jobben som også er viktig. Derfor er det utrolig viktig for oss å skape en arbeidsplass der det er rom for begge deler.
Satsingen har allerede gitt konkrete resultater, blant annet et flunkende nytt anlegg på Austevoll der de ferske tareplantene blir til.
– Teamet har gjort en formidabel jobb. Årets tare holdt en fantastisk kvalitet, og det er takket være de dedikerte folkene våre. Ingen bygger en ny næring alene. Vi er helt avhengige av den lagånden vi har.
Havets superhelt
Men hva gjør egentlig taren der den henger på kilometervis med tau ute i sjøen? Taren er litt som en superhelt under vann. Den rydder opp i sjøen ved å ta opp naturlige næringsstoffer, vokser seg flere meter lang og blir et hjem for fisk og andre smådyr. Når den høstes, kan den bli til mat, dyrefôr og nye produkter.
Også blåskjell har mange av de samme superkreftene; de filtrerer vannet, skaper liv rundt seg og kan bli til verdifulle fôringredienser. For i fremtiden vil en voksende befolkning mangle både mat og proteiner, og vi kan ikke utvide landbruket i det uendelige.
– Naturen har allerede løsningene. Slik som tare, som har en unik evne til å fange opp disse stoffene og molekylene som allerede flyter fritt i vannet. Vår jobb er å bruke disse artene på en smart måte, forklarer Malin.
Tråkker på bremsen for å kunne gi full gass
Selskapet Malin leder er eid 50/50 av Lerøy og miljøstiftelsen Bellona. Sammen prøver de å finne de beste løsningene for fremtiden, men Malin forteller at de skynder seg med omhu. Akkurat nå har de faktisk bremset litt på selve produksjonen for å bruke ekstra tid på forskning og testing.
– Siden ingen har gjort dette før oss, må vi hele tiden lære underveis. Det er viktig å ta et lite pust i bakken og være helt sikre på at vi har kunnskapen vi trenger før vi gir full gass og skalerer opp for alvor.
Når hun ser fremover, er hun ikke i tvil om at de er på rett vei. For ti år siden trodde de at det var mulig å skape en ny industri i havet. I dag vet de det.
– Jeg tror vi bare har begynt å utforske mulighetene. Når jeg en gang blir pensjonist og ser tilbake, håper jeg at jeg kan si at jeg var med på å bygge noe helt nytt og grønt for fremtiden.
