- Kontakt oss
-
Søk
Skriv inn søket i feltet over
Småbarnsfamilien Blindheim elsker laks til middag. Men hvordan vet de at fisken de spiser har hatt et godt liv fra fjord til bord? Les mer om hvordan Lerøy prioriterer fiskehelse for å forbedre nettopp levekårene for fisken her, og finn svar på ofte stilte spørsmål om fiskevelferd og fiskehelse lenger ned på denne siden.
Her finner du svar på ofte stilte spørsmål om det vi jobber med, med fokus på havbruk med temaer som fiskevelferd og fiskehelse, teknologi og mattrygghet.
Fiskevelferd er i hjertet av alt vi gjør. Alt vi gjør skal bidra til at fisken har det best mulig. Hver dag jobber Lerøy for å sikre god fiskehelse- og velferd i alle ledd av vår virksomhet. Dette innebærer daglig oppfølging av fisken i anleggene, månedlige inspeksjoner av autorisert fiskehelsepersonell, og bruk av teknologi som overvåkningskameraer og sensorer for å identifisere tidlige tegn på stress eller sykdom.
Lerøy følger strenge retningslinjer og lovverk for å ivareta fiskens helse og velferd.
Det jobbes etter tre pilarer:
1) robust fisk
2) forebygge sykdommer
3) optimalt miljø
Her kan du lese mer i detalj hvordan Lerøy jobber med fiskevelferd:
I Lerøy er god fiskevelferd en grunnleggende pilar i vår drift. Vi jobber systematisk gjennom hele livssyklusen for å sikre at fisken har det bra og lever under optimale forhold. Lerøy fortsetter å utvikle og implementere løsninger som styrker fiskevelferd og bærekraft i hele verdikjeden.
Ved å implementere operasjonelle forbedringer innen genetikk, rogn-, smolt- og matfiskproduksjon, forventer vi å oppnå enda bedre fiskehelse og robusthet. Innføring av skjermingsteknologi i sjø med nedsenkbare og semilukkede merder, har allerede bidratt til betydelig forbedring i fiskevelferden og økt overlevelse.
Resultater så langt viser en sterk biologisk prestasjon i 2024, med en markant reduksjon i antall lusebehandlinger takket være skjermingsteknologien. Lerøy står for en betydelig andel av økt overlevelse i næringen i 2024, og hovedårsaken til dette er investeringer i skjermingsteknologi, samt forbedringer i smoltkvalitet.
Når laksen spiser godt, vokser normalt og viser naturlig atferd, tyder det på at den er i et miljø som fremmer god helse og velferd. Dette er viktige faktorer for å vurdere fiskevelferd, både for laks og andre dyr.
Vårt dyrehelsepersonell følger fisken tett gjennom hele livssyklusen for å sikre at den har det bra. Gjennom regelmessige helsebesøk og grundige undersøkelser kan vi raskt oppdage og håndtere eventuelle utfordringer, slik at fisken får de beste oppvekstsvilkårene.
Vi bruker også avansert teknologi og datainnsamling for bedre innsikt og beslutninger. Våre anlegg i sjøen er utstyrt med smarte overvåkingssystemer som kontinuerlig overvåker velferden til fisken.
Det er krav til at volumet i en merd ikke skal ha mer enn 2,5 % fisk og at det dermed er 97,5 % vann. Lerøy ligger godt innenfor disse kravene. Fisken har derfor god plass, men den kan selv velge å gå tettere i merden og svømme i stim.
Fisken følges opp daglig av anleggspersonell og månedlig av autorisert fiskehelsepersonell. I Lerøy jobber over 20 veterinærer. Ved sykdom iverksettes strakstiltak avhengig av sykdomstype, og Mattilsynet varsles.
For visse sykdommer tas det rutinemessige prøver for å sikre at alle tilfeller oppdages tidlig og at det iverksettes strakstiltak for å håndtere situasjonen og hindre videre spredning.
Vi arbeider med sykdomshåndtering etter prinsippet om forebygging. Forebygging av problemer før de oppstår er det primære målet. Vi har et spesifikt vaksinasjonsprogram og vaksinerer 100% av fisken vår før utsett i sjø.
Skjermingsteknologi er et viktig tiltak for oss i Lerøy
Skjermingsteknologien gir oss større kontroll over miljøet rundt laksen og reduserer behovet for behandlinger. Ved å senke laksen dypere i vannet/skjerme den mot de øvre vannmassene (som er der lusen er), kan vi redusere lusepresset, noe som forbedrer fiskevelferden og øker bærekraften. Vi har stor tro på at dette vil være en viktig del av fremtidens havbruk, i tillegg til konvensjonelle merder.
Teknologien viser svært gode resultater så langt med betydelig reduksjon i antall lusebehandlinger. Vi ser også forbedret fiskevelferd og høyere overlevelse.
I løpet av 2025 vil 50% av all laksen på Vestlandet og i Midt-Norge stå i slike merder.
Fra høsten 2023 (siste 1,5 år) er antall behandlinger av fisk i skjermet teknologi redusert med 85% i forhold til i anlegg uten skjerming.
Relaterte artikler:
Lerøy tar i bruk ny teknologi i sjø for å sikre vekst i bærekraftig kystnær lakseprodukssjon
Optimaliserer fôringen ved hjelp av teknologi
Verdien av kunstig intelligens og maskinlæring
Sjømatnæringen blir "hightech"
Havet er Norges skjulte matberedskap. Vi har en offisiell selvforsyningsgrad på bare 35 prosent, ifølge NIBO. Men dette tallet inkluderer ikke sjømat. Faktisk kan sjømaten vi produserer og høster dekke opptil 60 prosent av befolkningens daglige energibehov.
Når vi fryser fisken, låser vi inn både næring og kvalitet. Det betyr at vi kan produsere førsteklasses sjømat hele året - ikke bare i sesong.
Dette er svært viktig for Norges selvforsyningsgrad. På denne måten har vi både hvitfisk, i tillegg til laks og ørret fra havbruk, tilgjengelig til enhver tid.
Fordi vi både fanger, produserer, bearbeider og pakker fisken her i Norge før du finner den i butikk, skaper vi store lokale ringvirkninger. Vi omsetter så mye sjømat i Lerøy at hver nordmann kan spise ett måltid med sjømat fra oss hver dag hele året.
Brakklegging er fjordens pustepause der anlegget ligger tomt. Naturen får tid til å rydde opp mens bakterier og småkryp spiser organisk materiale.
Dette er nødvendig for å sikre bærekraftig havbruk.
Havnbunnen kontrolleres av en uavhengig tredjepart. Femten års miljøovervåkning viser stabile og gode forhold under oppdrettsanleggene. Uavhengige kontrollører tar bunnprøver før og under drift, og etter brakklegging. Du kan lese mer om hva som gjøres på Fiskeridirektoratets nettsider.
Les mer om overvåkning av bunnforhold i vårt Bærekraftsbibliotek
Tare er en del av løsningen på utfordringene med det organiske materiale fra fisken. Lerøy driver Ocean Forest i samarbeid med miljøstiftelsen Bellona, der de dyrker blant annet sukkertare. Den vokser ved å ta opp nitrogen og fosfor fra vannet, og taren bruker CO2. Det er de samme stoffene som slippes ut fra havbruk. Men for taren er dette mat.
Les mer om tarestasningen her
Mattrygghet er Lerøys høyeste prioritet og Lerøy har et mål om å levere sjømat av høy kvalitet. Vi har derfor et omfattende kvalitetssystem som dekker hele verdikjeden, fra rogn til ferdig produkt.
For å sikre dette har vi blant annet:
Kommunen utarbeider kommuneplan for areal både på land og sjø. Først gjennomføres en kartlegging av eksisterende bruk, naturverdier, friluftsliv, fiskeriinteresser og andre hensyn i sjøområdene. Kommunen innhenter kunnskap fra relevante fagmiljøer, offentlige etater og lokalbefolkningen for å få et best mulig grunnlag.
Deretter utarbeides forslag til arealdisponering hvor områder vurderes for ulike formål, inkludert havbruk, samtidig som naturmangfold og andre interesser ivaretas. Forslaget legges ut til offentlig ettersyn, slik at innbyggere, næringsaktører og myndigheter kan komme med innspill. Etter høringsrunden bearbeides planen på bakgrunn av mottatte merknader, før den vedtas politisk i kommunestyret. Planen gir dermed rammer for hvor havbruk kan etableres, og sikrer en balansert og
bærekraftig forvaltning av sjøområdene.
Ved å inkludere både faglige vurderinger og lokal medvirkning, blir kommuneplanen et viktig verktøy for å styre utviklingen av havbruk på en måte som tar hensyn til miljø, næringsliv og
samfunnsinteresser.
Når et selskap søker om å etablere en lokalitet for havbruk i et område som er avsatt til havbruk i kommuneplanen. må det gjennomføres grundig vurdering av områdets egnethet, hvor både miljømessige og tekniske forhold inngår. Selskapet må utarbeide en søknad med bl.a. konsekvensutredninger og vurderinger av påvirkning på natur og nærområde.
Kommunen behandler så søknaden i henhold til plan- og bygningsloven og at prosjektet er i tråd med gjeldende arealplaner og lokale reguleringer. Statsforvalteren vurderer naturmangfold og forurensning, mens Mattilsynet vurderer fiskehelse og mattrygghet. På denne måten sikrer man at etableringer av havbrukslokaliteter skjer på forsvarlig og bærekraftig vis, i tråd med nasjonale og lokale myndighetskrav.
Gjennom utbetalinger fra Havbruksfondet får kommunene tilført midler i forhold til areal og antall lokaliteter de har i sitt område, og Lerøy er svært positiv til å kunne bidra på denne måten i de kommunene vi har tilstedeværelse.
Lerøy renser 90 prosent av utslipp av næringssalter fra våre anlegg på land, og leverer det som råstoff til biodrivstoff og jordforbedring. På alle havbrukslokaliteter i sjø gjennomføres grundig miljøovervåkning for å sikre at området ikke har uakseptabel påvirkning fra tilførsel av organisk materiale. Det tas prøver av bunnen under og i området ved hvert anlegg. Prøvene tas av en lovpålagt tredjepart etter en Norsk standard, og resultatene er tilgjengelig for alle.
Du kan finne rapporter med resultater på alle lokaliteter i Norge på
Fiskeridirektoratets kartsider. Lerøy har gode lokaliteter der prøvene viser ingen eller liten påvirkning på nesten alle våre lokaliteter. Et fåtall lokaliteter har forhøyet påvirkning, og der gjennomføres tiltak som lengre brakklegging, utsett av færre fisk og/eller oppsamling.
Miljøovervåkning | Fiskeridirektoratet
Havforskningsinstituttet utgir hvert år en rapport om risiko i Norsk Havbruk. I rapporten fra 2025 heter det: «God spredning og fortynning av løste næringssalter fra oppdrett gjør at risikoen vurderes som lav for overgjødsling av kystvann på grunn av utslipp av næringssalter fra fiskeoppdrett i alle 13 produksjonsområdene»
Vi vil fortsette å utarbeide denne siden med ofte stilte spørsmål og svar om vår virksomhet. Fant du ikke svaret på det du lurer på? Send oss gjerne ditt spørsmål ved å bruke skjema via denne lenken - vi ser frem til å høre fra deg!
